Jubileumstreff VauxhallNorge 2017

Som mange av oss har observert går årene raskere og raskere, og plutselig var det altså 10 års jubileumstreff for klubben. Og et slikt jubileumstreff måtte være «litt spesielt», og i år var det lagt til Svullrya på Finnskogen nær grensen mot Sverige. Alle treffene så langt har vært strålende bra, så forventningene var uansett høye. Og det ble fulltreffer nok en gang!

Denne gangen hadde jeg planlagt ferie en uke før treffet, slik at jeg skulle få tid til å shine opp bilen skikkelig. Men neida, masse ekstrajobb dukket opp, så ferien ble forskjøvet dag for dag. Heldigvis fikk jeg fredagen fri, så en liten service ble det i hvert fall på bilen. Skifte av olje og oljefilter hører med, og så hadde en av gummimansjettene på styresnekka sprukket. Takket være Ebay ligger de vanlige servicedelene lett tilgjengelig på låven, så det gikk greit. Jeg slet mer med å få tak i deler til disse bilene tidlig på 80-tallet.

Så skulle jeg gjerne «pyntelakkert» litt etter fjorårets omlegging til «falskt» vinyltak, og fikset noen interiørdetaljer, men det må nok vente til en senere anledning.

Vi kom oss av gårde rett etter lunchtid, og det er nesten flaut, men vi hadde under to timers kjøretur. Bortsett fra en litt ubestemmelig vibrering når man passerer 80 km/t, oppførte Ventoraen seg eksemplarisk. Nok en grunn til å holde fartsgrensa. Ble tipset om å sjekke mellomakselen nærmere, så det blir nok neste skrujobb. Turen gikk i vakre omgivelser, så det var bare å nyte utsikten. Selv ved lovlige hastigheter ankom vi treffet tidlig, og ble vist til en velutstyrt hytte av en alltid strålende blid Stein Krosli.

Dagens ungdommer er nok mer kravstore enn det vi var, så når de godkjenner stedet, er det bra! Jeg måtte jo bare løpe for å hilse på gamle kjente, så kona fikk nok ta seg av det meste av utpakkingen. Noen har jeg truffet i løpet av året, men de fleste hadde jeg ikke sett siden forrige treff. Og da er det selvsagt mye som har skjedd siden sist, så praten gikk livlig!

I anledning 10 års jubileet hadde Roy Aadalen laget en spørrekonkurranse, med 10 vauxhallrelaterte spørsmål. Sandra (hans datter) og Maria (vår datter) fikk i oppdrag å dele ut et eksemplar av spørreskjemaet til hver bil før avreise til Flisa dagen etter.

Flere biler strømmet på utover kvelden, og det ble et rikt utvalg etter hvert, hyggelig er det at andre veteraner også er velkomne, så man kan ta disse i nærmere øyesyn. Det må nok tilstås at jeg har befattet meg med ulike bilmerker opp igjennom årene, så jeg synes det er morsomt med velholdte eksemplarer, av den ene eller andre årgang og opprinnelse.

Det var også stor variasjon når det gjelder deltakernes opprinnelse, svensker og dansker var det flere av, men Finland og Tyskland var også representert. Et riktig internasjonalt treff altså! De norske deltakerne kommer fra hele landet, men det er nok «avdeling vest», Bergensområdet altså, som kan skryte av den største tettheten av Vauxhallentusiaster. Uansett er det veldig hyggelig at så mange reiser lang vei for å møtes!

En av deltakerne, som ikke har Vauxhall, fortalte at han vurderte å kjøpe seg en, rett og slett fordi det er så utrolig trivelig miljø i klubben! Dette må da være ei fjær i hatten til klubben! En av de andre faste deltakerne, som heller ikke har hatt Vauxhall så langt, fikk orden på dette. Ulf Wine, som nylig har fylt 50 år, fikk overrakt en FE Victor i 50 års gave! Ingen tvil om at jubilanten satte stor pris på gaven! Bilen var nylig EU-godkjent, og så hel og fin ut!

Jeg vet ikke når de siste ankom denne kvelden, med det var liv og høy stemning til de sene nattetimer.

Lørdagen startet med en solid frokost på Finnskogen Kro og Motell. Så var den videre planen at vi skulle kjøre sammen til Solør Martn på Flisa, med avreise kl 10.30. Dette er et kjent tradisjonsrikt marked. I tillegg til Vauxhallnorge skulle Amcarklubben Doorslammers stille ut sine biler på området. Sandra og Maria hadde oppdrag med utdeling av spørsmålsark til alle biler, mens Christian filmet alle bilene idet de drog. Altså ble vi en av de sist startende.

Selvsagt hang automatchoken seg opp, noe som sjelden skjer, med da det passet som dårligst, skjedde det. Etter et par minutter var vi i gang, og forsøkte å ta igjen de andre. Maria leste opp spørsmålene fra arket, Roy hadde satt sammen noen interessante spørsmål med varierende vanskelighetsgrad. Det ble litt mye for en gammel mann, og holde fokus på både spørsmål og veivalg, så vi tok ikke av der vi skulle (til tross for iherdig blinking med lysene fra Roy i bilen bak).

Fadesen gikk opp for oss etter hvert, vi snudde og kom inn på rett spor. Vi la oss litt over vanlig cruising speed, og tok igjen de andre etter ikke altfor lang tid. Turen gikk stadig gjennom et vakkert landskap, og kona drømte om fotturer. Mobildekningen i området var elendig, så noen hjelp til spørsmålene var det ikke å få (var det kald beregning??).

Det var en som kjørte bensintom, men ellers gikk turen til Flisa uten problemer. Sola steiket og det ble noe køkjøring inn mot parkeringsområdet. For noen år siden ville dette vært en svært uheldig kombinasjon for Ventoraen, dette er oppskriften på varmgang og stopp. Jeg har forsøkt de vanlige triksene, radiator og motor er rensket med Plumbo og andre løsemidler. Termostaten er av kaldeste sort. I tillegg har jeg koblet inn et ekstra varmeapparatregister i serie med det opprinnelige. Det passet fint å legge det ved siden av batterikassa. Det varme vannet fra motoren går først til det opprinnelige apparatet, slik at det er mulig å få god varme i bilen om det skulle trenges. Tidligere hadde bilen en tendens til å spytte ut litt kjølevann, noe den har gitt seg med etter modifikasjonen.

Siden vi kom oss igjennom køkjøringen i solsteiken, må bilen sies å være «friskmeldt». Ideen er gratis, men jeg tar intet ansvar hvis folk prøver, og det skulle gå galt på noe vis.

Det var utrolig mye fint å se på utstillingsområdet på Flisa. Amcarklubben Doorslammers sørget for mye amerikansk, det var et rikt utvalg av typer og årsmodeller. Tydelig at mange legger mye tid og penger i hobbybilen! Vauxhallene var også meget godt representert, flere hadde kjørt rett til Flisa. Med forbehold om at husken står meg bi, var det: Velox E, PA, PB og PC, av Viva serien HA, HB, HC (inkl. flere fine Firenzaer) og av Victor serien: F-type, FB (inkl VX 4/90), FC, FD og FE. VX serien hadde også noen fine representanter. Og sist, men ikke minst (størst faktisk), en Bedford buss fra Danmark. Jeg gjorde ingen full opptelling, men det skulle ikke forundre meg om dette er den største ansamlingen av Vauxhall/Bedford vi har hatt i nyere tid her til lands.

Markedet må heller ikke glemmes! Kona kjøpte «Baklava», en Tyrisk/Iransk kake. Den hadde en ukjent, men meget god smak. Det var ulike salgsboder, noe for enhver smak, så jeg tror både de bilinteresserte og de mindre bilinteresserte fant noe å kikke på. Ellers var det antakeligvis den varmeste dagen så langt dette året, så jeg regner med at is/brus selgerne hadde en god omsetning denne dagen.

Returen til Svullrya gikk på en litt annen, kortere rute. Her var det også gamle gårder og fint landskap å se! Etter tilbakekomst var det et lite pusterom, med mulighet for å tørke støv av bilen før årsmøtet fant sted. Dette skjedde uten de store kontroverser, det er stort sett enighet om drift og prioriteringer. Takk til alle som nedlegger mye tid og krefter i driften!

Som vanlig var det kåring av Norges peneste Vauxhall.

Stemmene ble samlet inn ved utstilling av bilene på Solørmartn, der mange besøkende så dem.
Bilene holder stadig høyere standard! Første plassen gikk til

– Tore Kristoffersen for konas flotte ’58 Vauxhall Victor F, F16647, som har vært i familiens eie hele tiden. Vandrepokalen ble dermed hans, til odel og eie.
– Nest mest stemmer fikk Ove og Jørgen Gustavsson for sin meget fine Vauxhall Firenza, FKN 143

Vi gratulerer!

Nytt på programmet i år var at Aage Bjorøy framførte «Kantante til Il Tempo Gigante» fra filmen Flåklypa Grand Prix, til stor applaus!! Da er vi spente på hva som blir underholdningsinnslag på neste årsmøte…. Ellers ble det det vedtatt at utgangspunkt for neste års treff blir Rjukan, en plass som absolutt er verdt et besøk!

Så var det en liten pause før middagen. Maten var aller tiders, og vi fylte på mer enn det som godt var. Etter en solid bespisning, hadde Roy premieutdeling for spørrekonkurransen. Tredjeplassen ble delt mellom Glenn Erling og Jonathan Pedersen og undertegnede m/familie (8 poeng), Aage Bjorøy med mannskap på andre plass (9 poeng), og førsteprisen gikk til brødrene Gustavsson (10 poeng). Alt riktig med andre ord!

Så var det loddsalg og trekning av fine premier! Premie for lengst kjørte distanse for å komme til treffet ble også utdelt, denne tilfalt Aage Bjorøy! Etter dette ble det klargjøring for musikk og dans. The Vidar Ovnan Band spilte opp, og folk beveget seg ut på dansegulvet etter hvert. Kjente og svært dansbare låter ble servert! Musikken var også godt hørbar utenfor, så mange beveget seg ut hvor praten gikk livlig. Glenn Erling Pedersen hadde jobb som treff-sjåfør og fraktet folk trygt mellom «Finnskogen Kro og motell» og «Finnskogstua» etter behov. Husker ikke akkurat når vi tok kvelden, men mygg og temperatur tilsa at vi hadde holdt dagen ut, og vel så det.

Søndagen startet med en solid frokost, før det var pakking og klargjøring for retur. Alltid litt vemodig, men det var god stemning, og folk virket fornøyd etter helgas begivenheter. Flere hadde 40 mil og mer foran seg, så det ble nok en lang dag. Vi slapp billig unna, vi cruiset en halvannen times tid til Funnefoss, hvor vi spiste lunch ute i det fri. Så en halvtimes tur før vi var hjemme, og ble møtt av en fornøyd katt! Nok et vellykket treff, vi sender en stor takk til Stein Krosli og alle som står på for å gjøre dette mulig!